Hever stress eller angst blodtrykksmålingen din?

Ja. Stress og angst kan heve en blodtrykksmåling i løpet av få minutter, fordi stresshormoner får hjertet til å slå raskere og blodårene til å trekke seg sammen. Når stresset går over, går trykket vanligvis tilbake til det det var. Derfor kan en måling som tas mens du er opprørt, har det travelt eller er bekymret for tallet, bli høyere enn ditt egentlige hviletrykk.

Kroppens stressrespons frigjør adrenalin og kortisol, som øker både puls og motstand i blodårene, og Mayo Clinic beskriver resultatet som en kortvarig topp som avtar når stresset gjør det. I en klassisk studie fra 1983 i The Lancet, der trykket ble registrert kontinuerlig gjennom en arterie, hevet det at en lege bare kom for å måle med mansjett pasientenes systoliske trykk med gjennomsnittlig omtrent 27 mmHg, med en topp innen 1 til 4 minutter. De individuelle økningene varierte fra 4 til 75 mmHg, og pulsen steg med omtrent 16 slag per minutt. American Heart Association ber om fem minutters rolig hvile sittende før en måling, noe som gir denne typen oppstemthet tid til å legge seg.

Hvorfor hever stress en måling?

Stress slår på «kamp eller flukt»-systemet ditt. Adrenalin får hjertet til å slå raskere, og blodårene strammer seg, slik at det samme blodet presses gjennom smalere rør. Begge endringene øker trykket. AHA kaller dette situasjonsbetinget stress og påpeker at trykket går tilbake til nivået før stresset når reaksjonen har gått over.

Mansjetten lyver altså ikke når du er anspent; den måler en kropp som er klar for noe. Men en kropp i beredskap sier lite om hverdagens hviletrykk, som er tallet du og legen din faktisk bryr dere om. Du vil ofte også se at pulstallet på måleren hopper samtidig, noe som er et hint; forklaringen vår av pulstallet på blodtrykksmåleren din går gjennom hva det tallet betyr.

Kan bekymring for selve målingen heve den?

Det kan den. Hvis du er nervøs for hva tallet blir, er den bekymringen i seg selv en stressfaktor. Alarmreaksjonen i Lancet-studien ble utløst av ingenting annet enn at noen kom for å måle, og klinikkversjonen av den har et navn: hvitfrakkeffekten. Guiden vår om hvitfrakkhypertensjon og maskert hypertensjon forklarer hvordan hjemmemålinger hjelper til med å skille de to.

Hjemme ser fellen vanligvis slik ut. Du ser et høyt tall, kjenner et støt av bekymring, måler på nytt med en gang og får enda et høyt tall, noe som gir mer bekymring. Å måle om og om igjen i den tilstanden gir sjelden et roligere tall. Det registrerer for det meste et stigende nivå av alarm.

Radene beskriver retning, ikke nøyaktige størrelser. Ingen retningslinje setter et fast tall på hver situasjon, og spennet fra 4 til 75 mmHg i Lancet-studien viser hvor mye folk varierer.

Hvordan får du en rettferdig måling når du er stresset?

Du trenger ikke være helt avslappet, bare i den samme rolige tilstanden hver gang, slik at målinger kan sammenlignes rettferdig fra dag til dag.

1. Hvis noe opprørende nettopp har skjedd, gi deg selv litt tid før du tar frem mansjetten.
2. Sitt med støtte for ryggen, føttene flatt i gulvet og armen hvilende i hjertehøyde.
3. Hvil rolig i fem minutter. Ikke snakk, ikke scroll og ikke sjekk meldinger.
4. Ta to målinger med omtrent ett minutts mellomrom, slik AHAs veiledning for hjemmemåling foreslår, og noter begge.
5. Hvis du følte deg stresset, legg til et kort notat slik at målingen kan leses i sammenheng senere.

Langsom, rolig pust under hvilen kan hjelpe deg å falle til ro, og innlegget vårt om dyp pust før en måling går gjennom hva forskningen sier om det. Det som ikke hjelper, er å måle om og om igjen til et lavere tall dukker opp og bare logge det.

Gir stress høyt blodtrykk på lang sikt?

Ikke direkte, så vidt forskningen viser. Mayo Clinic sier at det ikke finnes bevis for at stress alene forårsaker høyt blodtrykk på lang sikt, og AHA beskriver sammenhengen mellom kronisk stress og blodtrykk som uklar og fortsatt under utforsking. Begge peker på en indirekte vei: under vedvarende stress har folk en tendens til å drikke mer alkohol, spise dårligere, sove dårlig og bevege seg mindre, og disse vanene øker faktisk trykket over tid.

Derfor betyr et mønster mer enn en enkelt stresset måling. Hvis de rolige, uthvilte målingene dine ligger høyt uke etter uke, er ikke stress alene forklaringen. Ifølge ACC/AHA-retningslinjen begynner høyt blodtrykk ved 130/80, mens ESH og NICE bruker 140/90 for målinger på klinikk, og legen din vet hvilket rammeverk som gjelder for deg.

Hvis du tar blodtrykksmedisin og merker at tallene dine stiger i en stresset periode, ikke endre på egen hånd hvordan du tar den. Ta med loggen din til den som skriver ut medisinen, som kan avgjøre om noe må endres.

Når er en høy måling under stress en nødsituasjon?

Stress kan kjennes fysisk, men noen symptomer bør aldri skyldes på nervene. Hvis en måling er over 180 systolisk eller 120 diastolisk (hvert av tallene er nok), vent minst 1 minutt og mål på nytt. Hvis den fortsatt er over 180/120 og du ikke har symptomer, kaller AHA dette alvorlig hypertensjon: kontakt helsepersonell så snart som mulig. Hvis du har brystsmerter, tung pust, ryggsmerter, nummenhet, svakhet, synsendringer eller problemer med å snakke, er det en hypertensiv nødsituasjon: ring nødnummeret og ikke vent for å se om trykket går ned.

Uten symptomer, hvil i omtrent fem minutter og mål en gang til; den hvilen er ikke en sjanse til å få tallet ned. Hvis det fortsatt er like høyt, søk legehjelp umiddelbart. Ikke anta at det «bare er angst» og vent på at tallet skal synke, og ikke fortsett å måle på nytt i håp om et lavere tall.

Logg stressmålinger med BPlus

En logg gjør stresseffekten synlig. Med BPlus kan du taste inn hver systoliske, diastoliske og pulsmåling for hånd, eller skanne displayet på din egen måler med kameraet slik at tallene kommer inn uten å skrive. Tid, dato og arm stemples automatisk, og et valgfritt notat som «etter et anspent møte» eller «følte meg engstelig» markerer målingene som kom fra et stresset øyeblikk.

Diagrammer viser trenden din over uker, målingene sorteres i de fem vanlig brukte fargekodede kategoriene, og daglige påminnelser hjelper deg å måle på et rolig, fast tidspunkt. PDF- og CSV-rapporter som er klare for legen lar deg dele hele bildet, og dataene dine blir på enheten din uten behov for konto.

BPlus er et verktøy for velvære og logging, ikke et medisinsk utstyr. Det måler, diagnostiserer eller behandler ikke blodtrykk; mansjetten din tar målingen, og BPlus tar vare på registreringen.

Mini-FAQ

Kan angst gi en falskt høy blodtrykksmåling? Det kan gi en høy måling som ikke gjenspeiler ditt vanlige hviletrykk. Mansjetten måler nøyaktig, men angsten hever trykket ditt i det øyeblikket. Hvil rolig i fem minutter, ta to målinger med ett minutts mellomrom og sammenlign dem med målinger fra roligere dager. Hvis en av dem når 180/120, følg nødtrinnene ovenfor.

Hvor lenge varer en stresstopp i blodtrykket? Vanligvis bare så lenge som selve stressresponsen. I Lancet-studien fra 1983 nådde økningen toppen innen 1 til 4 minutter etter utløseren, og Mayo Clinic påpeker at trykket går tilbake til det tidligere nivået når stresset forsvinner.

Bør jeg hoppe over å måle når jeg er stresset? Du trenger ikke hoppe over det, men vent til øyeblikket har gått over og du har hvilt i fem minutter. Hvis du måler mens du er stresset, noter det. En merket måling er fortsatt nyttig, fordi den viser legen din hvordan trykket ditt reagerer på hverdagsstress.

Kilder

• Mayo Clinic: Stress and high blood pressure: What's the connection?
• American Heart Association: Managing Stress to Control High Blood Pressure
• American Heart Association: The rules for measuring blood pressure and why they exist
• The Lancet: Effects of blood-pressure measurement by the doctor on patient's blood pressure and heart rate (Mancia et al., 1983)